La det være sagt, Senjahopen er først og fremst et liveband. Og uten at det gis garantier så tilsier all statistikk at du kommer til å forlate konserten som et lykkeligere menneske enn du var når du kom!
Etter ca. seks album, et par hundre konserter og tusenvis av klistremerker er det ingen tvil om at stor sett alle rockeinteresserte her på berget har hørt om Senjahopen. Deres til nå siste utgivelse er jo et slags samlealbum, så nå når de nå skal ut og gjøre sine hoser grønne for både søringer, nordlendinger og trøndere ville det være rart om det ikke var indrefileten av katalogen som skal serveres. Og da helt garantert på sølvfat. Om enn av en litt lurvete gjeng med kelnere. Til denne retten passer det godt med et glass øl, og kalaset starter på Sinus i Bodø 21. oktober, og avsluttes med Oslo og Trondheim henholdsvis 25. november og 8. desember.
Musikalsk befinner Senjahopen seg i et slags landskap preget av energisk 70-talls britisk pubrock ispedd en god porsjon klassisk tungrock. Men det er ikke fritt for spor av både visetradisjon og fortellerglede, så da har Senjahopen endt opp med sin egen umiskjennelige vindskeive vri. Noe de nordnorsk-språklige tekstene er med på å befeste. Her blir både livets blytunge realiteter og uutholdelige letthet kjørt i betraktningskverna, og selv om skråblikket og humoren sitter løst er det alltid et bakteppe av alvor. Og vice versa.