Grønn trippeltrussel
Tekst og foto: BYRAA
Googler du Sophie Wiik, finner du en millioninvestor og gründer som har reddet nesten tre millioner måltider fra å havne i søpla. Selv drømmer hun om at det ikke lenger skal være spesielt å være miljøvennlig.
Noen ting gjør deg ganske enkelt stolt over å være bodøværing. Halvdan Sivertsen. Saltstraumen. Kråkesølv. Stormen. La oss legge til Sophie Wiik på skrytelista vår først som sist. Bodøjenta må være 2020s definisjon på en såkalt «triple threat», en som har det gående på tre ulike plattformer samtidig. Tre høyaktuelle plattformer, vel og merke. Matsvinn-gründer, kvinnelig investor, foredragsholder. Du kan like gjerne si at hun har det i kjeften, hodet og hjertet.
For de uinnvidde: Too Good To Go er en app hvor restauranter, kaféer, hoteller og butikker kan selge maten de har til overs, som ellers ville gått i søpla, til en billig penge. I Norge kastes det rundt 385.000 tonn spiselig mat i året. Det er en tredjedel av all mat som produseres. Siden oppstarten i 2016 har Too Good To Go fått over en million brukere i Norge og har reddet over 2,9 millioner måltider. Takket være Sophie Wiik fra Bodø.
– Jeg er en sta problemløser. Det, kombinert med ønsket om å være med på å skape endring, gir meg drivkraft.
Så, hvor kommer dette miljøengasjementet fra?
Fra Lurøy, for å være helt konkret.
– Helt fra jeg var liten har jeg vært på småbruket til besteforeldrene mine på Lurøy, og fått være med å sette potet og gulrøtter og tatt de opp når de var klare. Morfar er fisker og har bestandig tatt oss med ut på sjøen i sjarken sin for å fiske middagsmat. Jeg har fått lære hvor maten kommer fra og forstod tidlig hvor mye ressurser som går med til dyrking av mat, og hvor ekstremt viktig det er å ta vare på maten vi har tilgjengelig, forteller Sophie.
Fra matsvinn til klær
Hun vokste opp med hete diskusjoner rundt middagsbordet, om klimaspørsmål, religion og lokalpolitikk. Familien var ute i naturen i all slags vær, og det ble helt naturlig for Sophie å være mye ute og ønske å ta vare på naturen. Blekkulf var helten, og Sophie ble oppslukt av livet under vann og hva som skjer med naturen når den forsøples. Men det var først da hun studerte i København etter videregående at hun ble bevisst på hvor stort problem matsvinn er. Sammen med flere likesinnede startet hun opp det som skulle bli Too Good To Go.
– Jeg har blitt veldig opptatt av matsvinnproblematikken nettopp fordi det er en så absurd greie. Vi kaster en tredjedel av maten som blir produsert samtidig som over en milliard mennesker på kloden sulter. Det er så meningsløst! Og viktigst av alt – vi kan gjøre noe med det.
– Jeg hadde aldri en tydelig plan om at jeg skulle starte noe selv.
På verdensbasis finnes Too Good To Go nå i 15 land, og lansering i USA er neste på listen. Men egentlig er det bakpå å snakke så mye om dette. For Sophie Wiik har for lengst gått videre med andre prosjekter. Hun solgte norske To Good To Go til det globale selskapet i Danmark i mars 2019, og i juni ble det kjent at hun via sitt eget investeringsselskap gikk inn med én million kroner i mote-startupen FJONG, som er en utleie- og abonnementstjeneste for klær.
– Jeg er en type som trenger nye utfordringer hele tiden, og når det stopper opp så må jeg videre. Too Good To Go var blitt tenåring, selskapet begynte å vokse seg stort og krevde mer. Jeg er en klassisk igangsetter, og trenger forandring og konstant utvikling i høyt tempo. Jeg ble for rastløs til å drive det videre, forklarer Sophie.
Den grønne tråden
Som miljøforkjemper har hun fått spørsmål om hvorfor hun har byttet bransje fra matsvinn til klær, som jo er verdens nest mest forurensende industri. Selv ser hun ikke slik på det.
– Alt jeg går inn i handler om bærekraft. For meg handler det om det samme: nemlig å endre forbruksvaner. Jeg mener FJONG er et av Europas mest spennende startups akkurat nå, og det er egentlig ganske likt Too Good To Go. Begge deler handler om å bruke ressursene vi har for det det er verdt og spre bevissthet rundt alvorlige miljøproblemer. Min største drøm er at det å leve miljøvennlig skal bli en naturlig del av alles hverdag, og ikke et spesielt valg som bare noen mennesker tar.
– Vi kommer ikke spesielt langt hvis vi bare jobber for å nå ut til de som allerede er miljønerds.
Livredd for rutinelivet
Det er ingen hemmelighet at Norge trenger flere gründere – bare i Salten trenger vi 900 nye selskaper hvert år. For noen kommer gründerskapet helt naturlig. Sophie Wiik er en av disse.
– Jeg hadde aldri en tydelig plan om at jeg skulle starte noe selv, men jeg har vært involvert i mange typer prosjekter opp igjennom. Jeg trives med prosjektarbeid. Det å måtte jobbe et sted hvor man gjør det samme om og om igjen hver dag er noe jeg er livredd for. Dette har nok påvirket meg til å ville være min egen sjef og jobbe med ting jeg brenner for.
Sophie tror en del av hemmelighet bak å gjøre suksess som gründer er evnen til å skjønne hva du er god på og at du ikke kan gjøre alt alene. Et kreativt hode fullt av gründertanker er ikke nødvendigvis det mest strukturerte eller detaljorienterte.
– Lange forretningsplaner og år med planlegging er ikke min strategi. Det er mye enklere for meg å løse problemene når de kommer, enn å ha alt planlagt i forkant. Jeg er ikke veldig detaljstyrt i etableringsfasen av et prosjekt. Det er ikke fordi jeg ikke skjønner at detaljer er viktig, men jeg vet at noen andre kan ta seg av de når den tid kommer. Teamet mitt har vært særdeles viktig for meg, det hadde aldri gått uten dem.
– Vi må bli litt tøffere
Det er ikke bare som kvinnelig gründer at Sophie Wiik skiller seg ut, hun er også kvinne og investor, noe som er relativt sjelden vare i Norge hvor andelen kvinnelige investorer i startups er på kun én prosent. For Sophie selv var det en selvfølge og helt instinktivt å investere i FJONG, og hun fikk et lite sjokk da hun etterpå fikk høre at det tilhører sjeldenhetene at kvinner faktisk gjør det.
– Det er sikkert noe i det at kvinner tradisjonelt sett er mindre risikovillige enn menn. Vi må kanskje bli litt tøffere og tørre å hoppe i det i større grad enn i dag. Jeg tror det er bra at vi snakker så mye om det, jeg tror mange kvinner egentlig er interesserte. I FJONG er over 80 prosent av investorene kvinner, for eksempel. Vi må bare kommunisere bedre. Hvorfor brukes det for eksempel så vanskelig språk og så mange fremmedord innenfor dette feltet, når det egentlig ikke er så vanskelig?
– Bodø er fremoverlent
Det handler ikke nødvendigvis bare om kvinnekamp for Sophie, men viktigheten av å få inn personer med riktige verdier på eiersiden. Det er mange underrepresenterte grupper i næringslivet, og for Sophie er det viktig å ha likestilling på alle nivåer, for at noe skal være bærekraftig og kunne vokse videre.
– Bærekraft og likestilling går hånd i hånd, for at ting skal vokse må vi ha med alle typer folk.
Dette er noen av temaene hun snakker om i foredragene hun også reiser rundt og holder for bedrifter og andre som ønsker å lære mer om bærekraft, gründerskap og miljø. Som tar oss tilbake til Bodø, hvor Sophie Wiik ble invitert opp for å snakke om bærekraft til næringsforumet Bodø 2040, hvor fokuset er nettverksbygging blant unge bodøværinger. Arrangementet hadde rekordpåmelding med 160 deltakere.
– Det er kult å komme hjem og oppleve endringene som skjer i Bodø. Det virker som om næringslivet er åpne for å lytte og omstille seg på bærekraftsfronten, og det var flere som huket tak i meg og ville ha innspill, som jo er kjempeinspirerende. Bodø er fremoverlent, og det er kult!
Selv om hun fortsatt er bosatt i Oslo, har hun flere tanker om muligheter for å jobbe med prosjekter inn mot Bodø også. Hun ser stort potensiale i næringslivet og muligheten til å være med å påvirke her oppe. Det må bare sjongleres mellom styreverv, bokprosjekter, konsulentoppdrag og andre prosjekter hun ikke kan snakke høyt om.
Men hva skjer videre, da? Hvor er Sophie Wiik om ti år?
– Det er helt utenkelig for meg å ha tiårsplan på noe som helst. Jeg er en impulsiv type.
Noe som kommer tydelig fram på Sophies Instagram story med utsikt over Bodø dagen etter:
«Setter opp søk på Finn og flytter hjem <3»