Hybridlivet
Tekst og foto: BYRAA
Jakten på en pause fra A4-tilværelsen i Oslo førte Dina Fonn Sætre og Henning Holand til Engeløya i Steigen, hvor de har skreddersydd et nytt liv som potetbønder.
– Vi gav oss selv to år som bønder i Steigen. Dersom det skulle vise seg å være feil for en av oss, kunne vi vende tilbake til livet i Oslo.
Landskapsarkitekt og potetbonde Dina Fonn Sætre smiler og ser ut over frodige potetåkre, frittgående høns og den fantastiske utsikten mot Lofotveggen fra gården på Engeløya i Steigen, nord for Bodø. Tre år har gått siden de flyttet fra hovedstaden – uten at de har sett seg tilbake.
Eventyret startet da gården til Hennings foreldre på Engeløya i Steigen skulle selges. I likhet med søstrene til Henning, takket også han nei til å overta. Både han og kona Dina hadde gode jobber som landskapsingeniør og landskapsarkitekt i Oslo, en kul leilighet i Barcode og storkoste seg med livet i hovedstaden. Idéen om å flytte opp til Steigen var helt virkelighetsfjern. Trodde de.
En tur opp til Engeløya for å hjelpe foreldrene med å selge gården, forandret alt.
Den storslåtte naturen, tanken på friheten til å styre sin egen hverdag, gleden over fysisk arbeid og muligheten for utendørs opplevelser i midnattssol og nordlys ble en tankevekker. Tilbake i Oslo og travle, sterile kontorlandskap kom drømmen om nordnorsk gårdsidyll stadig svirrende tilbake i tankene.
Kunne dette være muligheten de lenge hadde drømt om?
– Vi hadde over lang tid snakket om å ha et felles prosjekt, ta en pause fra A4 livet og heller jobbe sammen mot et felles mål. Vi hadde bare ikke funnet ut hva dette prosjektet kunne være.
– Livet i Oslo var utrolig fint, med trygge jobber, fine venner og alt av goder byen har å by på. Samtidig savnet vi friheten til å utfolde oss og skape noe eget, forklarer Dina.
Nordlending over natta
Henning er vokst på gården og har fått potetarbeidet inn med morsmelka. Han har aldri hatt en konkret plan om å flytte tilbake til Steigen, men har alltid kjent en indre ro hver gang han kom hjem til Engeløya.
– Når Dina litt overraskende sa at hun kunne tenke seg å flytte nordover, var jeg ikke tung å be.
Og slik gikk det til at en landskapsarkitekt og en landskapsingeniør pakket koffertene i Barcode i Oslo, og kjørte opp til Engeløya med sine 628 innbyggere for et nytt liv som potetbønder. På CV-en hadde Dina en liten uke med potetopptak fra 2016. Henning på sin side hadde heldigvis vært med på potetopptaking hvert eneste år fra barndommen av.
– Læringskurven har vært bratt og det er ingen spøk å være bonde. Vi har vært veldig heldige som har foreldrene til Henning tilgjengelig, som tålmodig har lært oss alt de kan. Ikke minst har det vært viktig for oss å ha Bogdan her fortsatt, som har vært ansatt på gården i åtte år. Uten han hadde vi ikke klart oss, forteller Dina.
Ikke bare ble hun potetbonde over natta, hun – som opprinnelig er fra Stord – ble også nordlending.
– Jeg var litt spent på om jeg kom til å passe inn her i nord, og om jeg kom til å finne meg venner.
– Gleden var stor når jeg oppdaget at Steigen var full av unge og engasjerte folk, som jeg nå er stolt over å kalle mine venner og naboer.
Hun forteller om sambygdinger som virkelig lever opp til nordlendingers gode rykte om å være rause og vennlige folk. Man føler seg velkommen når man flytter til små steder som Steigen.
– Jeg elsker å bo i Steigen, i et lite samfunn hvor folk ser hverandre. Man får venner på tvers av yrke, alder og bakgrunn. Det lærer vi mye av. Og vi føler virkelig at de eldre generasjonene heier på oss unge bønder.
Befriende å drive selv
Henning på sin side har vokst opp med både gården og livsstilen, og visste derfor mer om hva han gikk til. Han kjenner på følelsen av å lande i et liv som oppleves friere og mer meningsfylt.
– Rent jobbmessig gikk jeg fra å ha ansvaret for prosjekter til flere hundre millioner med knappe tidsfrister og mye stress. Å være potetbonde er en helt annen livsstil. Du arbeider for deg selv og du produserer noe som mennesker ikke kan klare seg uten – mat!
For Dina har det beste med den nye livsstilen på Engeløya vært friheten til å ta egne beslutninger, gå egne veier og ha mulighet til å satse på det de mener er viktig.
– Det er befriende å være sin egen sjef og selv kunne ta grep vi mener er viktige for framtiden. Det å senke matsvinn har vært en hjertesak for oss – og noe vi er veldig glade for å kunne bidra til å gjøre noe med.
En sak de har kjempet for, er å få de små potetene for salg i butikkene. Lenge har standarden for mandelpoteter vært satt slik at de minste potetene kun kunne brukes som settepoteter. Nå får du kjøpt minimandel fra Fonn-Holand gård i Steigen i Coop-butikker over hele Nord-Norge.
– Som bønder er vi veldig glade for å kunne bidra til å gjøre noe med problemstillinger som dette. Vi tar stor stolthet i å kunne produsere mat i Nord-Norge, hvor potetene vokser opp under midnattsol og nordlys. Potetene stortrives i dette arktiske klimaet og det kjennes på smaken, forteller Henning.
Skreddersydd storbyliv
Den allerede nevnte friheten til å bestemme selv, har gjort at Dina og Henning har skreddersydd sitt nye liv. Dina var nemlig ikke helt klar for å forlate jobben som landskapsarkitekt for fullt, og jobber fortsatt for Norconsult i Oslo fra hjemmekontoret.
Vår, sommer og høst bor de på Engeløya, men på vinteren reiser de ned til Oslo og jobber derfra fram til gårdslivet starter opp igjen i mars.
– Vi klarte ikke helt å velge mellom land og by, så vi skapte oss et liv som har plass til begge deler.
– Det som er fint er at arbeidsdagen som bonde er veldig fleksibel. Spesielt på vinteren får vi tid til å senke skuldrene og være litt mer kreativ enn det vi klarer å være når det er mye å gjøre, sier Dina.
Så om vinteren nyter de storbylivet med det de savner ellers i året: Sushi, koriander, de gode vennene og et større mangfold av kulturopplevelser enn det de får i Steigen.
Der hun i Oslo balanserer mellom trikk, kaffebarer og el-sparkesykler på vei til jobb, hopper hun mellom høner og geitekillinger på vei til potetlageret på morgenen i Steigen, for en gjennomgang av dagens gjøremål og kaffe med arbeiderne før dagen starter.
På Fonn-Holand gård har Henning ansvaret for selve gårdsdriften og det fysiske arbeidet som skjer på gården gjennom året. Høsten under potetopptakingen er den mest travle tiden i potetsesongen. Da tar Dina helt fri fra Oslo-jobben og har ansvaret for å kjøre truck og ta i mot potetene på jordet. Nye idéer, tanker og strategiske valg i bedriften diskuterer de alltid sammen.
Våg å ta sjansen
Det er de store kontrastene som gjør det nye livet spennende. Men hva har overrasket mest i overgangen fra by til bygd?
– Jeg er overrasket over hvor fort man tilpasser seg. Overgangen fra Oslo til Steigen har gått overraskende greit. Kontrasten er så stor, så man skulle tro det skulle være en stor tilvenning. Men man venner seg raskt til et nytt tempo og nye hverdagsvaner, sier Dina.
– Det er faktisk Dina som har overrasket meg mest. Jeg hadde trodd at hun skulle få utfordringer med den mørke tiden på vinteren og overgangen til gårdslivet, men det har jo gått veldig bra, sier Henning.
Selv er han veldig glad for å være tilbake i bygda hvor han vokste opp.
– Det er så godt å bare kjenne på den friske luften her oppe. Det er også sykt digg å ligge inne, se på Netflix og høre på uværet som dundrer utenfor dørene. Været her i nord er noe helt annet enn i Oslo.
Selv opplever de ikke at valget deres er så dramatisk som mange kanskje skulle tro. De kastet seg ut i prosjektet med tanken om at alle livsvalg trenger ikke vare livet ut.
– Det er bedre å ta en sjanse og tenke at det er lov å ombestemme seg dersom det ikke føles riktig. Da er du uansett en erfaring rikere.
Hun er glad for at de valgte å ta sjansen i Steigen.
– Jeg blir lett rørt av vakker natur, og må innrømme at jeg til stadighet må tørke tårer når jeg beveger meg gjennom landskapet her – det er overveldende vakkert. Naturen, kombinert med et raust og optimistisk lokalsamfunn, er absolutt det beste med å bo her i Steigen.