– Det skal godt gjøres å kjede seg
Taco-quiz, drinker i badekaret på Leiligheta og en tur opp Litletind er den optimale bodøhelgen for Pernille i Iris Salten.
I serien Miniportrettet blir vi bedre kjent med bodøværinger som har kommet til Bodø etter å ha studert eller jobbet andre steder.
Førstemann ut er Pernille Devold Kolsing i Iris Salten IKS.
Pernille Devold Kolsing (29)
Markedsansvarlig i Iris Salten IKS.
Kommer opprinnelig fra Skar, ei lita bygd i Evenes.
Hvorfor valgte du å flytte til Bodø?
– I 2015 var jeg ferdigstudert i Tromsø og klar for å flytte på meg, men var bestemt på at jeg aller helst ville bli i Nord-Norge. Jeg studerte sammen med ei fra Bodø og det ble fast tradisjon at jeg tok meg ei langhelg til Stille Dal hver sommer mens vi studerte. Jeg ble kjent med byen, og det førte enkelt og greit til at jeg huka av for Bodø i søkefilteret når jeg tok fatt på jobbsøkinga. Jeg kjente jo folk der, jeg trivdes når jeg var på besøk, så hvorfor ikke? Jeg hadde hørt mye positivt om det å ta fatt på arbeidslivet gjennom ei trainee-stilling, og mulighetene det kunne bære med seg. Så da var det bare å finne et fristende trainee-program eller to da, så det ble også et av søkekriteriene. Kombinasjonen «trainee» og «Bodø» gjorde at Trainee Salten dukket opp. Det høres jo veldig bra ut tenkte jeg, sendte inn en søknad, kom på intervju, fikk tilbudt plass og resten er historie – som det så fint heter.
Hvordan opplevdes det å flytte hit?
– Klisjealarm! Det å flytte til Bodø var jo et nytt kapittel i livet mitt. En helt ny by, nye folk å bli kjent med og en ordentlig voksenjobb. Det kan jo fort bli rimelig mye på en gang. Men Trainee Salten løser «ny i byen» rimelig greit for deg. Jeg ble med én gang kjent med en gjeng med bra mennesker, fikk oppleve Salten gjennom kurssamlinger med NNL og trainee-bedriften la til rette for at jeg hadde nok av spennende utfordringer på jobb. Med fare for å kaste inn en aldri så liten brannfakkel: jeg må si at jeg oppfattet Bodø som en noe mindre «livat» by enn Tromsø. Det var som om Tromsø hadde en litt kjappere puls. Men det var godt å komme til en by der det ikke er veldig store sjanser for snø i juni og brøytekantene ikke når opp til ledningsnettet på vinteren. I dag, fem år senere, så synes jeg at pulsen til Bodø har økt betraktelig.
Hva er det beste med å bo i Bodø?
– Jeg liker at det er et passe stort sted, det passer meg ekstremt godt. Det er deilig å ikke bo i en ulende storby, men en by hvor du rimelig kjapt kan komme deg avgårde på tur og kjenne på «ingenting». Tror det er bygdedyret i meg som trenger den avvekslinga. Når det er sagt, så synes jeg det er litt vanskelig å svare en konkret egenskap ved byen i seg selv som jeg ser som det aller beste. Jeg er veldig glad i folk, og da spesielt mine folk. Så for meg er det beste med å bo i Bodø de jeg har rundt meg og opplevelsene i denne byen som jeg deler med dem. Jeg har mange ganger kjent på en misunnelse på de som har flyttet tilbake til Bodø, og med det har familien sin her, men så innser jeg jo at jeg har på mange måter har skapt min egen Bodø-familie.
Hva er det beste med jobben din?
– At jeg får bidra med min kompetanse i et konsern som har en voldsomt stor bredde, men likevel en samlet vilje når det kommer til å rette våre selskaper mot fremtidsrettede og bærekraftige valg og løsninger. Og med en solid bredde i konsernet er det er aldri en dag som er lik. Den ene dagen det Retura Iris og avfallstjenester for bedrifter som står på agendaen, den neste er det å bidra til å bygge opp under visjonen til Labora om å holde folk og næring i nord trygg og frisk. Det skal godt gjøres å kjede seg i min jobb. Og så er det deilig at jeg er den første som har denne stillingen i konsernet, fordi det betyr jo at det er jeg som former denne stillingen og skaper min rolle helt selv.
Beskriv din optimale Bodøhelg!
– Jeg kickstarter helga med taco-quiz på Thon på fredag sammen med quizlaget mitt («Hei Julie» shoutout til dem!) Her står både heder og ære på spill, og muligheten for å vinne gavekort på frokosten deres. Og vi vinner jammen meg, og kan vifte seirende med en eksklusiv papirlapp påført «gratis frokost» på veien hjem langs havna. Lørdag tar jeg turen til sentrum, og har klart å lure med meg en venn eller to på kaffeslabberas. Det er duket for et skikkelig pratemaraton om uka som gikk. Når små og store verdensproblemer er løst, trasker jeg hjemover og tar gjerne en omvei over Reinsletta fordi der synes jeg det er så mange fine hus å kikke på. Kvelden byr på vorspiel med gode venner, spillelister fylt med guilty pleasures og GT. Vi kaprer badet på Leiligheta, hvor vi kan få fortsette å styre musikken (og drikke GT). Gjengen er like begeistret som alltid over å sitte i et tomt badekar og drikke drinker. Kveldens punktum-finale er chilli cheese fra Panda – skal det være, så skal det være. På søndagen brenner jeg av det gavekortet på en rimelig god frokost, før det bærer avgårde på tur. Hvis lørdagskvelden ble fryktelig sen, så holder det mer enn nok med å karre seg en tur på Løpsfjellet. Men hvis jeg kjenner at toppformen er prikket inn, og det ikke er noe som helst å spare på, da er det helt suverent å avslutte helga med en tur opp på Litletind. Det er til og med ikke overskya, og hele Lofotveggen ligger og smiler i horisonten. Bedre blir det ikke!
Pernilles topp tre Bodø- favoritter:
Street-arten, spesielt ørna på Hundholmen Plass
Musikkquiz på Public
Utsikten fra toppen av Scandic Havet