– Er det bilder fra Ringenes Herre? Eller Aleppo
Tekst og foto: BYRAA
Den selvlærte fotografen Martin Losvik vil at vi skal stille spørsmål og la oss forføre av bildene hans. Det er forøvrig verken Mordors svarte porter eller krigsherjinger i Syria vi ser. Det er Bodø, midt i hamskiftet.
Bygger de opp, eller river de ned?
De siste årene har Bodøs gravemaskiner knasket bygårder som drops. Vi har sett de enorme jerntennene deres glefse i seg bryggeriet, meieriet, det gamle biblioteket og mange andre bygninger.
Så kom heisekranene. Vi ser dem overalt bare vi løfter blikket høyt nok. Rakrygget og selvsikre svinger de sine gigantiske tryllestaver over byen, og får den til å reise seg igjen.
Endringen skjer sakte, men sikkert. Nesten umerkelig for det blotte øye vokser nye Bodø frem.
Nettopp dette har Martin Losvik (34) latt seg fascinere av. En av bildeseriene hans viser byen vår i endring. Gamle bygninger som rives. Nye som reises. Han har foreviget Bodø på et nostalgisk sted i tiden, midt i mellom før og nå.
– Det jeg liker best er riveprosessen. I korte øyeblikk får man se husenes tverrsnitt.
Overflater og materialer viser seg på en helt annen måte. Veggene blir til store malerier, man kan avlese historier eller bare betrakte skjønnheten. Og så endrer omgivelsene seg. Man får luft, og nye siktlinjer oppstår. Jeg fascineres fordi det viser syklusen i det urbane miljøet. Noe rives ned og noe annet bygges opp.
Bright Lights, Big City
Losvik, som egentlig er utdannet allmennlærer, er i følge seg selv mest av alt fotograf, kunstner, illustratør og levemenneske. I tillegg til egne prosjekter, jobber han som presse-, portrett- og landskapsfotograf. Han er kjent for sin særegne stil som blander humor med surrealisme og mørke. Han er oppvokst i Tysfjord, men kom til Bodø for ti år siden. Her har han foreldrene, datteren og jobben.
Selv bor han bare en liten togtur unna, i eget hus i Valnesfjord. Noe som passer han helt perfekt.
– Jeg har etterhvert fått et større behov for å se en ensom lyktestolpe og noe godt mørke. Det er jo det jeg kommer fra. Nå er Bodø mitt Las Vegas. Bright light city. Det er Bodøs store pre. Omgivelsene, og at det er litt passelig mengde av alt. Jeg kan gå på ski i Bringsli, eller sette meg på Fleinvær og se horisonten. Eller jeg kan bare være her og gjøre saker som man gjør i byen. Møte mennesker, handle eller gå på pub.
At Losvik havnet i Bodø var ikke takket være høye ambisjoner, men tvert i mot litt latskap. Karriereveien har i følge ham selv verken vært kronglete eller bratt, men gått i strak linje fra gutterommet og hit.
– Jeg hadde ingen ambisjoner, det var hele vitsen med å dra til Bodø. Det var passe langt hjemmefra.
Sannheten er at jeg var for lat til å dra noe sted, eller ha noen annen bevisst tanke enn at jeg bare følger det jeg synes er fint. Jeg var allergisk mot folk som skulle til Bali for å lære seg å surfe og ta ex.phil. Så etter å ha spurt meg selv om hvordan jeg kunne glede min mor og samfunnet i en og samme handling, tok jeg allmennlærerutdanning på universitetet på Mørkved.
Han innrømmer likevel at han etterhvert ble aller mest opptatt av å springe rundt og ta bilder for Bodø NU. Så ballet det på seg med flere fotooppdrag, og han valgte å følge den linja.
– Jeg håper uansett at min mor blir fornøyd til slutt.
Litt på kanten
Som menneske liker han ideen om å gå tur, og lar seg inspirere av gåturer både i byen og i naturen. Som fotograf liker han best å jobbe med det nære landskapet.
– Jeg liker å finne yttersiden av ting. Det finnes alltid et sted som er på kanten. For eksempel er det mer sannsynlig at jeg tar et bilde på Rønvikleira enn på Rønvikfjellet. Det som preger landskapet jeg beveger meg i, blir naturlig å dokumentere. Jeg liker å se i bøker, enten på biblioteket eller på Røde Kors. Når jeg reiser gjør jeg også det til yttersiden. Jeg drar til Fleinvær eller en annen øy et eller annet sted.
– Gi meg en horisont og ei falleferdig kai, så har jeg noe å tenke på.
Til tross for at han ikke har utdanning innen verken kunst eller foto, og dermed, i følge ham selv, ikke er kvalifisert på det viset, har Losvik gjort kunsten til sitt levebrød. Likevel er det å være kunstner i Bodø etter hans mening fremdeles mer en personkarakteristikk enn en profesjon.
– Det er vel helt ok å være kunstner her, men det er jo klart at det sikkert ville vært enda fetere i Leipzig. Nå vil jeg ikke syte på vegne av kunsten. Vi lever i en økonomisk god tid, men i en konform by med relativt få mennesker. Den visuelle kunsten i Bodø er under utvikling. Det er bra! Jeg syns det er spennende å se kunst, og jeg skulle gjerne sett flere kunstnere som jobbet og levde i regionen vår. I tillegg til visningssteder tror jeg man burde satse mer på atelierfelleskap. Selv har jeg for eksempel jobbet noen år med min gode venn, Are Andreassen.
Fotogen by
Interessen for Bodø som objekt våknet mens han i en periode jobbet som bartender på Dama Di.
– Når jeg heiv meg på sykkelen etter endt skift, så jeg heissjakta til Scandic Havet reise seg. De folketomme gatene og det merkverdige tårnet. Da husket jeg hva jeg hadde tenkt om Bodø da jeg flytta hit. At byen var som et litt stort Sandnessjøen. Men plutselig var den i ferd med å bli til noe helt annet.
De siste årene har bylandskapet i Bodø vært preget av mye rivning og bygging; med andre ord en bugnende buffé av spennende motiver for spesielt interesserte kameralinser.
– Det er ikke slik at jeg blir ekstatisk av dette. Men det trigger noe. Jeg blir nysgjerrig og tar gjerne omveier fra A til B for å følge med.
Men det overordnede faktum at Bodø er i endring og vekst, har han imidlertid et tilbakelent forhold til.
– Jeg har ingen mening om det. Bygging er bra på mange plan. Det skaper arbeidsplasser og god økonomi for noen. Det kan også være miljøvennlig og effektiviserende. Jeg tror kanskje ikke på vekst i tradisjonell forstand. Poenget er at det er det som skjer nå. Det er det landskapet jeg står i.
Selv om han velger å moderere sin egen entusiasme, tror han likevel at det som skjer til syvende og sist er bra for fellesskapet og bodøværingenes selvfølelse.
– Endringene av byen er ikke bare de fysiske byggene. Det er også en optimisme. En idé om at dette går veien. Det preger alle. Ny by – ny flyplass har på en måte allerede skjedd.
Tankespillet i seg selv er en bra øvelse for en by, sier Losvik, som avslutningsvis har en gladnyhet til sin mor, og eventuelt andre som nå frykter at han vil forlate Bodø til fordel for Leipzig eller et annet fetere sted. Han har ingen planer om å flytte fra Valnesfjord med det første.
– Jeg blir vel her da. Eller et sted i nærheten. Det er helt fint.