Vil gjøre Sandhornøya til nasjonal hovedstad for taredyrking
Johan Ludvig Holst og resten av gründerteamet skapte Kelpinor for å kunne bidra til en mer klimanøytral økonomi ved hjelp av tare. Tare er i dag verdens største akvakulturindustri, og saltenregionen er blitt knutepunktet.
Hvem: Johan Ludvig Holst
Hva: Medgründer og CFO
Aktuell med: Utvikling av tareproduksjon i teknologiselskapet Kelpinor
Fortell Johan, hvem er du og Kelpinor?
– Johan Ludvig Holst, medgründer og CFO i Kelpinor, et nordnorsk teknologiselskap som skalerer norsk tareproduksjon. Gründerteamet består av unge studenter med en bred fagbakgrunn fra maskin-, elektro- og dataingeniør, økonomi, bioteknologi og ledelse fra NTNUs teknologimiljø og Forsvaret.
Hva holder dere på med for tiden?
– Vi forbereder til høsting av 17 000 meter med tareline. Etter høsting er det viktig å stabilisere taren slik at den holder seg over tid, og vi jobber nå med å sette opp en prosesseringslinje for å ta imot alt det som høstes på havet, i samarbeid med en annen nordlandsbedrift. Samtidig jobber vi med teknologiutvikling for å forbedre effektiviteten i dyrking av tare, som vil kontinuerlig vil bli testet og iterert i perioden som kommer.
Hva er Kelpinor?
– Kelpinor er et nordnorsk marineteknologiselskap med utspring fra NTNU. Vi har utviklet en metode for effektiv produksjon av tare, som muliggjør storskalaproduksjon. Kelpinor har konsesjon på 270 mål havområde, og har allerede investert i sjøanlegg på 50 000 kvadratmeter og tre laboratorier for å realisere målet om storskalering i Norge. Vi startet produksjonen av stiklinger (frø) høsten 2022, og har nå sjøsatt 17 000 meter tau med frø på to lokasjoner - tilsvarene høstet biomasse på mange titalls tonn. Det innebærer at vi allerede er en av de fem største i Norge, blant 30 aktive dyrkere på rundt 200 konsesjoner. Vi selger tare B2B mot matproduksjon og industriell prosessering, samt tilbyr stiklinger og utsett til andre dyrkere. Vi har allerede levert og fått betalt for våre tjenester, og har flere interesserte aktører for neste sesong.
Hva ønsker dere å oppnå med bedriften?
– Vi ønsker å aksellere overgangen til en klimanøytral økonomi, og ser at tare på sikt vil være en av de mest effektive virkemidlene for å få til dette. Ikke bare gjennom karbon-negativ mat til humant konsum, men også for dyrefôr, energi i form av biodrivstoff, og materialer som bioplast og nedbrytbar emballasje. Tare er i dag verdens største akvakulturindustri, og er langt større en oppdrettsfisk både i biomasse og verdi, men Norge tar i liten grad del i dette voksende markedet. I løpet av det neste tiåret vil vi produsere millioner av tonn tare både langs norskekysten, og etter hvert utvide globalt.
Hvordan kom dere på at dere skulle starte Kelpinor?
– Vi så at det var et stort udekket behov i markedet. Det er mange som jobber med hva en skal bruke tare til, alt fra som viktig ingrediens i matproduketer, gjødsel og bioplast, men nesten ingen som jobber med å faktisk produsere mer tare. Markedet trenger sårt økt tilbud av makroalger, og vi er her for å øke produksjon og levere tare.
Gründerteamet høster inn tare. Foto: Kelpinor
Hvilken rolle tror dere tang og tare vil spille i tiden framover?
– Tare vil i løpet av de neste ti årene bli en vesentlig råvare i mat, fôr, energi og materialer. Snart er teknologien også klar for å bruke tare til karbonfangst og lagring (CCS), en spennende måte å i fremtiden benytte havområdene mellom offshore vindmøller.
Hvorfor valgte dere å flytte til Sandhornøy for å realisere gründerdrømmen?
– Nordland og spesielt området rundt Salten og Gildeskål er blitt en viktig knutepunkt innen tare. Det er høy kompetanse på alger fra forsking, mye etablert infrastruktur, og ikke minst svært gode vekstvilkår i havet. Med dette som utgangspunkt ønsker vi å gjøre Sandhornøya og Salten til en nasjonal hovedstad for taredyrking. For å få til det er det mye som må gjøres, og vi trenger all den hjelpen vi kan få. Dette er ikke noe vi kan gjøre alene.
Hvordan har den lokale tilknytningen hjulpet dere som gründere?
– Den eksisterende lokale industri- og havbruksnæringen i området har vært helt essensielt for at vi har kunnet komme så fort i gang. Som nyinnflyttere med en helt ny bedrift med null historie betyr det mye når vi får tilgang til ressurser fra etablerte aktører, både på land og på havet! Vi har en solid heiagjeng av lokale bidragsytere, næringsliv og i stor grad også kommunen.
Hvilken tilknytning har du/dere til Inkubator Salten og hvordan har de hjulpet dere i gründerprosessen?
– Inkubator Salten sitter klar med mentorer og ressurspersoner, og et nettverk av andre gründere i området som går gjennom mange av de samme utfordringene vi står ovenfor. Det er mye å lære av disse erfaringene, og det er en vesentlig kilde til inspirasjon når man ser at andre har faktisk fått det til.
Tareproduksjon på Sandhornøya. Foto: Kelpinor
Hva er det viktigste du har lært underveis i oppstartprosessen?
– Det er gøy og kjekt å prate og drømme, men det er gjennomføring som til syvende og sist er avgjørende. Da må man tillate seg selv å gjøre feil, og heller være flink til å justere kurs raskt!
Hva er planene for Kelpinor fremover?
– Nå holder vi på å utvide teamet, og vil i løpet av sommeren ha med flere sommerstudenter, og vil i løpet av høsten få med flere på fulltid. Vi bygger et team med de beste av de beste hodene, som virkelig har et brennende ønske om å løse viktige globale klimaproblemer, og samtidig bygge en ny norsk storindustri.
Gis oss tre tips til andre som vurderer å starte opp en bedrift?
1. Benytt deg av gründermiljøet.
2. Drøm stort
4. Del drømmen inn i enkeltstående og oppnåelige mål.
Les mer om Inkubator Salten her.